Sitter på en café i Barcelona en sensommerdag og drømmer om Grønland. Tja, det høres jo kanskje litt rart ut? Men det er en følelse av at nå er sommeren over. Med sine lange, varme, late dager full av jordbær og rosévin. Med lukten av salt sjø og varme svaberg. Vi lengtet mye etter sommeren og nå sitter vi igjen med et varmt smil om munnen når vi nå tenker på minnene. Ahhh. Et mykt sukk og et fjernt blikk. Men så blir vi revet ut av drømmingen. Det er et kaldere drag i luften. Friskere. Og regn – en god del regn. Da setter jeg meg bedre tilrette, lukker døren til alle minnene om sommeren (og åpner den døren når jeg trenger et varmt minne som kan spire smilet i fjeset mitt igjen om det trengs) og så tenker jeg på kommende prosjekter. Derfor sitter jeg altså nå i Barcelona og drømmer om Grønland.

Kjenner at jeg får kriblinger og blir yr i hele kroppen av å tenke på denne ekspedisjonen. Den er så gigantisk og så gøy at jeg må sitte litt helt stille og tenke på den. Samtidig som det er noe av det største jeg har gjort, så er det jo igrunnen bare en kitetur. Den er bare litt lang og under litt tøffe forhold. Haha. Skjønner du? Det kiler.

Og ja, det skjer noe med ekspedisjonen vår hele tiden. Sponsorer vil være med og hjelpe oss, behov og detaljer meisles ut. Foredrag planlegges. Eksperter forespørres om alt vi tenker på. Men ikke alt er formalisert ennå, så vi skal fortelle mer om det etterhvert. Nå må jeg bare drikke opp espressoen min mens jeg nyter den siste sommervarmen i solstrålene i Barcelona og drømmer om kiting over Grønland.

Anette