Syk??? – Det har vi ikke tid til!

Forkjølet. Influensa. Utslått. Horisontalt på sofaen. Tett i hodet. Tett i bihulene. Hodepine. Muskler som er utslitt – av ikke å gjøre noe… Jeg er frustrert. Har kjent det prikke i kroppen hele uken. Det har kitlet i halsen. Jeg bestemte meg for å ignorere symptomene. Ble anpustet av å gå i trapper. Jeg inngikk kompromiss med kroppen. Jeg har hatt treningsfri i uken mot at jeg skulle holde meg oppegående på jobben og få dra på tur i helgen. Det har vært tøft på jobben. Lange dager og høyt tempo.

Det var fredag jeg skjønte at det ikke gikk lengre. Vi hadde samling med KPMG Advisory. Først faglig tema og deretter sosialt. Årets tur med aking i Korketrekkeren. Jeg viste det ville bli fint. Vi tok T-banen opp. Fulgte faklene mot kjelkeutleien. Samlet oss rundt bålet i skumringen. God stemning. Et glass varm gløgg. Konkurranseinstinktet steg da vi stod på toppen av bakken med hver sin kjelke, hjelm og slalombriller. Unnavei!!! Kjempegøy. Men da vi stod på perrongen og ventet på banen opp for runde to, ville jeg bare hjem… Da visste jeg at jeg var syk. Da hadde hodet mitt forstått signalene fra kroppen. Nå er det nok! Hodepinetabelett. Varm te. Ullpledd. Pakket sammen som en ball på sofaen. Jeg skjønte at turplanene våre for helgen røk.

Jeg våknet med en overoptimistisk entusiasme lørdag morgen. Begynte den indre dialogen. Hvordan kjennes kroppen ut. Egentlig. Og så noen realitetssjekker. Hva ville ville pappa, mamma, min søster Gitte og Jannicke sagt. Etter å ha kommet frem til at de alle ville gitt meg klar beskjed om å ta det med ro og bli frisk. Greit. Så da var det bare til å gå i hi da… Jeg er syk!

Og nå er jeg også ganske stresset. Jeg har mistet en hel uke i treningsoppkjøringen. På hjemmesiden til Expedition Amundsen http://extremeidfjord.no lyser det mot meg at det nå er 18 dager igjen til startskuddet går for turen over Hardangervidden. Hvordan skal jeg klare å bygge meg opp igjen fra det som føles som et minusnivå nå da? På 18 dager??? Det knyter seg i magen. Heldigvis har jeg verdens beste venninne, Jannicke, som sitter på all denne kompetansen og har lovet meg å dele. Vi skal lage treningsplan. Det kjennes godt å ha flinke folk i omgangskretsen min som ønsker å bidra og hjelpe meg på tur. Tusen takk! Nå skal jeg konsentrere meg om å bli frisk.

En tanke om “Syk??? – Det har vi ikke tid til!

Det er stengt for kommentarer.