Nå har vi vært over to uker på tur sammen. Det er klart vi begynner å kjenne hverandre godt nå. I et bitte lite telt er det lett å irritere seg over hverandres særegenheter.
Ettersom vi må holde oss tett sammen og kommunisere kontinuerlig blir det lite rom til egentid og stille refleksjon.
Vi er avhengig av hverandre. Og krangler høylytt innimellom.
Men så er det kjekt å være på tur også da!
Ser dere har steady progress nå. Bringer tankene tilbake til vår tur i 2010. Ha en fin 17 maifeiring.. Pål
Det er så fntastisk deilig å følge dere. Jeg tenker på dere og hvordan dere har det hver dag. Når jeg legger meg ser jeg for meg det flotte hjemmet deres og gleden av stillheten….helt til bergenseren blir skravlesyk;-)
Godt å høre at dere kan “krangle” litt også. Det betyr bare at dere har mye overskudd og mye å gå på, for dere er begge så utrolig gode og positive folk at når det kreves og dere settes på prøve kan dere flytte fjell, sammen.
Watchin you guys every day! Thumbs up!
Patrick