Da alt utstyret mitt ble pakket ned for vel fire uker siden, var det nesten en befrielse. I ukesvis, faktisk i månedsvis, hadde vi jobbet med lister, planlagt, tenkt, lagt frem ting på stuebordet, på gulvet, på sjenken. Til tider følte jeg at alt friluftsutstyret mitt var fremme til vurdering og lufting. Tingene ble lagt i hauger som føltes logiske, men som også var forvirrende. Og altfor store!

Etter å ha tenkt og planlagt, testet og erfart, er vi nå tilfreds med utstyrslisten. Den er vanvittig lang! Men det MÅ jo bli mye utstyr når man skal leve, på isen, i ca 4 uker. Da jeg sendte alt utstyret fra meg slik at det kommer trygt frem til Grønland i forkant av ekspedisjonen, skjedde det noe rart med meg. Jeg hadde forventet å føle en viss lettelse for å få ryddet opp hjemme, i stedet følte jeg en gigantisk tomhet. Beslutningene var tatt og det var ikke mer å tenke på når det gjaldt utstyr. Jeg hadde sendt avgårde akkurat den jakken og den buksen, det var disse klærne jeg skulle bruke på Grønland -og ikke det andre settet som ligger igjen hjemme. Det var ikke mer å diskutere. Ingenting mer å gruble på for akkurat de beslutningene. Alle argumenter og egne tester viste at jeg valgte rett. Men, men… En øredøvende tomhet. Jeg grublet lenge før jeg skjønet hva som var feil. Hva som ikke stemte med meg og hvorfor jeg følte meg så rar.

Slike situasjoner kommer man rett som det er opp i. En blanding av lettelse for at beslutningen er tatt og deretter en tomhet fordi man er usikker på om beslutningen ble den aller beste. Som konsulent kjenner jeg at det i slike situasjoner hjelper meg å vite at prosessen som ledet meg frem til beslutningen var de stegene som var riktig akkurat i den settingen. Vi har søkt etter fakta på internett, funnet utstyrslister fra tilsvarende ekspedisjoner. Vi har snakket med erfarne folk med tanke på kiting, ekspedisjonslivet, søknadsprosessen og Grønland. Vi har vurdert farer og muligheter, tenkt ulike situasjoner vi kan komme i og fundert på hvordan vi kan løse problemene. Og ikke minst, så har vi erfart! Og derfor er jeg sikker på at den jakken og buksen jeg har sendt avgårde til Grønland er den rette for meg på denne turen. I tillegg til alt dette har vi også prioritert. Vi har vurdert viktigheten av beslutningen opp mot mengde informasjon tilgjengelig for å ta denne beslutningen. Valg av og kunnskap om for eksempel kommunikasjonsutstyr er uhyre viktig. Hvilken bok jeg skal ha med på flyet til Narsaq kan kjennes altoppslukende essensielt, men vi setter ting i perspektiv for ikke å drukne i beslutninger.

Påskeferien har vært deilig. Jeg har vært på hytten vår på Mjølfjell med familien. Det har vært noen dager med sludd og regn og noen med knall blå himmel og gnistrende skiføre (det var selvfølgelig bilder fra sistnevnte som ble publisert på Facebook…) Det har vært rart å få ønske om ‘god tur’ når det er siste gang vi sees. Jeg har reisefeber av at dagene går så fort, men dette har virkelig vært en god time-out for å zoome ut og fokusere. Godt å være sammen med familien.