Andre natten i telt på Grønlandsisen fikk Anette mareritt om isbjørner. Hun var oppe tre ganger i løpet av natten og sjekket at isens konge ikke lusket rundt teltet. Stjernehimmelen her er vakker når man er sikker på at det ikke er isbjørner i nærheten. Det er lange og tunge oppoverbakker. Vi går dobbel distanse ettersom det er for bratt til å dra begge pulkene opp samtidig. Vi kjente plutselig vind og entusiastiske rullet vi ut skiseilene. Vi fikk oss en liten strekning før vinden døde igjen. Etter dette begynte det å snø og vi hadde null sikt. Men på breen skifter været raskt! Da vi kom opp på 600 meter forsvant alle skyer og vi fikk blå himmel. Deilig. I tillegg var det et bitte lite drag i luften. Vi fant frem de aller største kitene våre og fikk dem til å flyge, men vinden døde også…

Det som er mest positivt er at øynene til Tommy nå nesten er normale igjen